Lovforarbeider

I NOU 1988:6kommer utvalget med uttalelser av interesse.På s. 20 uttales det vedrørende selvstendige oppdragsmottakere :

"Det kan f. eks. være personer eller selskaper som arbeidsgiver har engasjert til å utføre spesielle arbeidsoperasjoner, som kompliserte reparasjoner o.l. Grensen mellom den som er arbeidstaker og den selvstendige oppdragsmottaker er flytende og kan i skjæringspunktet være vanskelig å trekke. Avgjørende for spørsmålet om man har å gjøre med en arbeidstaker vil være en konkret vurdering av tilknytningsforholdet til arbeidsgiveren/oppdragsgiveren. En rekke momenter vil kunne spille inn ved tolkningen; bl.a. om det foreligger et ansettelsesforhold, om det er et enkeltstående oppdrag, om oppdragsmottakeren er en selvstendig næringsdrivende, om oppdragsmottakeren selv må holde redskap og utstyr. Videre spiller det en rolle hvordan oppgjørsmåten eller honoraret utregnes, samt om arbeidsgiver har instruksjonsmyndighet over hvordan arbeidet utføres, om det er fast arbeidstid osv."

Og på s.85 uttaler utvalget:

"Den viktigste avgrensning ligger i at de som utfører selvstendige oppdrag for egen regning og risiko faller utenfor. Dette gjelder selvstendige næringsdrivende som utfører tjenester - tannleger, privatpraktiserende leger, håndverkere av forskjellige slag, advokater. Det faller ikke naturlig at en tannleges klient skal bære noe arbeidsgiveransvar for skader som tannlegen måtte få i sitt arbeid, selv om arbeidet består i å reparere klientens tenner. En offentlig ansatt skoletannlege vil derimot ha skolevesenet som sin arbeidsgiver og staten som objektivt ansvarlig, jfr. § 1 siste ledd. Det kan ikke stilles opp noen entydig og klar regel for skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende. Utgangspunktet er at begrepene arbeider og arbeidstaker motsvarer hverandre, slik at det alltid finnes en arbeidsgiver om det finnes en arbeidstaker. Et moment som vil bli tillagt stor vekt er om vedkommendes virksomhet drives for egen økonomisk risiko. Her kan det være av betydning om vedkommende er regnskapspliktig for virksomheten, og om han må betale merverdiavgift. Et annet forhold av betydning vil være om vedkommende kan instrueres om den konkrete utføring av arbeidet/oppdraget, om arbeidstid og -sted osv. Selv om det i de fleste tilfelle vil være klart om vedkommende er arbeidstaker eller ikke, kan det ikke unngås at det oppstår vanskelige grensetilfelle. Spesielt i forbindelse med formidling av personell, f.eks. faglærte håndverkere til å utføre oppdrag hos tredjemann, kan det være problematisk å avgjøre om den som "formidler" skal regnes som arbeidsgiver og håndverkeren som arbeidstaker. I noen tilfelle vil det være naturlig å se håndverkeren som selvstendig mens han andre ganger kan være arbeidstaker med "formidleren" eller den tredjemann han utfører arbeidet hos som arbeidsgiver. Det er neppe mulig å løse slike tvilstilfelle med en entydig lovtekst."

AvOt prp nr 44s.47 fremgår at Skogbrukets Arbeidsgiverforening har knyttet enkelte merknader til skogsarbeidere i sin høringsuttalelse. Foreningen peker på at traktor- eller masinkjørere som benytter eget utstyr i andre sammenhenger betraktes som selvstendig næringsdrivende. Av momenter som ikke tidligere er nevnt, peker departementet i

Ot prp nr 44s.85 på at medlemsskap i yrkesorganisasjon på arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden kan ha betydning ved avgjørelsen om man står overfor en arbeidstaker eller selvstendig oppdragsmottaker.